Slik gikk mitt første maraton!

Mine maratonforberedelser var langt fra optimale, men jeg hadde bestemt meg for å prøve. Dette er historien om mitt første maraton.

Og selv om jeg ikke råder deg til å kopiere mine forberedelser, så tror jeg at mine erfaringer fra løpet kan være nyttige for deg som skal løpe deg for første gang!

Maratonmorgen!

Heldigvis sov jeg godt. Jeg hadde googlet “frokost+maraton” og leste et intervju med en maratonproff. Han spiste syltetøy, så da kopierte jeg den. Så det ble et par polarbrød med syltetøy to timer før start.

Det var også anbefalt å drikke en blanding av lunkent vann og juice. Jeg hadde ikke juice, så jeg blandet lunket vann, salt, sukker og sitron. Denne sippet jeg på helt frem til 20 minutter før start.

Klærne hadde jeg lagt frem dagen før! Jeg tok også på meg tre armbånd fra Aktiv mot kreft og et par øredobber som jeg hadde arvet fra min kjære mamma. Symboler som skulle bli viktige når det røynet på utover dagen!

Planen var å ta bussen inn til byen, men alle busser var innstilt! Hjelp! Jeg hadde bare 100 kroner, ei heller et bankkort. Det var bare å ta beina fatt. Heldigvis var det en time til start, så jeg rakk frem.

Maratonløpet!

Jeg hadde ingen forhåpninger om tid, og visste heller ikke at det var løpere med tidsbannere på ryggen som vi kunne følge. Flott! Da starten gikk la jeg meg på hjul etter han med 5 timer på ryggen.

En optimisk maratonnovise før start

Planen

Kvelden før hadde jeg lagt følgende plan:

  • Starte veldig, veldig rolig
  • Få litt drikke fra Alex når jeg løp forbi huset vårt etter to km, for å sikre tidlig inntak av væske
  • Gå i alle bratte bakker
  • Gasse på nedover og bortover
  • Gå gjennom alle drikkestasjoner
  • Drikke min. to enheter på hver drikkestasjon, vann, energidrikk, RedBull, banan og kaffe/cola – give it to me
  • Jeg hadde også en energibar og en gel i en rumpetaske (hehe..hadde aldri prøvd gel før, så tok det mot alle råd for første gang på løpsdagen)
  • Tenke 10, 10, 10 og 10 km
  • På ørene hadde jeg en spesiell spilleliste som jeg hadde laget kvelden før. Motiverende sanger som holdt et godt tempo, med litt god gammel Mods og DumDumBoys mot slutten. ;D
  • Følge planen!
Denne fine heia-gjengen gav meg ekstra energi!

På toppen av Frognerparken kjente jeg at bena fungerte godt. Jeg tenkte “Hasta la vista” 5 timer-gruppe, og gradvis jobbet jeg meg innpå 4.45-gruppen.

Vel nede på Skøyen og langs Frognerkilen nådde jeg igjen 4.45-gruppen. Jeg visste at jeg måtte gå opp de bratte bakkene opp St. Hanshaugen. Så jeg måtte løpe et par minutter fra gruppen på flatene.

På hjul med 4.45-gjengen langs Aker brygge etter ca 14 km.

En mental prøvelse og fantastiske Oslo

Jeg holdt meg til planen. Snakket ikke med noen, bare meg selv. Jeg ble ikke stresset da 4.45-gruppen passerte meg gang på gang i de bratte bakkene. Jeg “gunnet” på og fra de nedover og bortover.

For hver 10 km ropte jeg YES! til meg selv. Alex og guttene heiet på meg hele tre ganger og det var en ekstra vitaminnsprøytning. Jeg koste meg, og tok gjerne en high five med cheerlederne og DJene som stod langs løypen.

Da jeg passerte 30 km, så jeg at flere hadde begynt å gå. Jeg repeterte: Kom igjen, kom igjen, løp, løp, løp. Siste rundt over St. Hanshaugen var beintøff. 4.45-gruppen passerte meg igjen. Men fra toppen og ned slapp jeg meg helt løs, men beina var helt tomme!

Det ble ingen spurt mot mål. Jeg sjanglet meg over målstreken. Da kom tårene. Tenk at jeg hadde klarte!! Tenk så stolt min mamma hadde vært om hun hadde sett meg med medaljen. Tiden ble 4:43! Og jeg er super fornøyd med tiden.

Hit og ikke en meter til!

Mission accomplished!

Jeg praiet en taxi. Kjør meg så langt du kommer for 100 kroner. Sjåføren var grei og kjørte meg nesten hjem!

Resten av dagen og kvelden ble tilbragt på sofaen. Glad, tilfreds, men syk sliten! Tiden 4:43 ble donert i kroner til Aktiv mot kreft.

Shit, du kødder ikke med en tvillingmamma i 40-årene!

Blir det et maraton til?

Jeg har allerede begynt å tenke på neste maraton. Vi får se når det blir. Kanskje Oslo, kanskje Berlin. Eller kanskje noen halvmaraton. Men neste gang skal jeg ikke legge opp til et halsbrekkende treningsopplegg. Jeg skal trene slik jeg alltid har gjort. Variert og lystbetont, og gjøre bare yoga de siste ukene før løpet!

Løpeklem fra Cecilia :*

 

Jeg smalt rett i veggen!

Jeg gikk baklengs ned trappen med en litt forpint grimase. Jeg tok heisen hver eneste etasje på jobben. Guttene på tre år løp fra meg. Samme det, jeg var så stolt! En personlig seier! Bucket list, check! Men, øresus, vonde ledd og tomme lagre slet i kroppen!

Når skal du løpe, da? Er det bare skryt?

Jeg må spole fem måneder tilbake. I april var jeg på en middag, hvor jeg sa at jeg hadde lyst å løpe et maraton. – Ja, når skal du det da? Er det bare skryt? kom det fra en rett over bordet. – Ehh.. mumle, mumle, New York, Paris, 2018… Kvelden etter kom jeg tilfeldigvis over en reklame for Oslo maraton. Hvorfor skal jeg dra langt avgårde, når jeg kan løpe i mitt eget nabolag? 15 minutter senere var påmeldingen bekreftet! Jeg var full av forventning og la en ambisiøs plan!

Minimum 42 km i uken!

Jeg leste alle mulige råd for å trene meg i best mulig form for å klare å gjennomføre et maraton. Det rådet som var gjengangeren var å løpe 42 km i uken. Optimistisk bygget jeg gradvis opp antall kilomenter pr uke. Og det gikk fortere og fortere.

Hurra! Jeg stod ofte opp kl 6 og løp rundt Bygdøy, og jeg snakker rundt HELE Bygdøy. Tilslutt løp jeg til og med to ganger rundt Bygdøy. Det var juni og tre måneder til Oslo maraton. Jeg brukte Strava appen og konkurrerte med meg selv i forhold til fort jeg kunne løpe pr kilometer, 6.40, 6.10, 5.50, 5.40 min/km. Jeg var i rute!

Smellen!

I slutten av juni kom smellen. Jeg slet meg rundt Bygdøy. Kroppen ville ikke løpe. Den sa bare Nei! Jeg gikk fra 5.40 min/km til 7.40 min/km på en uke. Snakker om å gå rett i kjelleren. Jeg ble syk og hadde flere virusinfeksjoner på en gang. Legen kunne ikke konstatere hva som feilet meg, men kombinasjonen av mye trening, mye jobb og lite søvn de siste tre år gjorde at kroppen bare sa STOPP.

Alle treningsambisjoner ble lagt på hylla. Jeg var lei meg og skuffet over meg selv! Folk rundt meg sluttet å spørre hvordan det gikk med treningen. Det kom ikke til å bli noe maraton høsten 2017. Jeg hadde mislykkes før startskuddet hadde gått!

Jeg vil, jeg kan, jeg skal!

Ti dager før den store dagen, gikk jeg i tenkeboksen. Skal jeg skal prøve likevel? Jeg gikk noen turer med familien og fortsatte med yoga. Jeg fant også frem en massasjerulle og rullet og rullet.

Og det aller viktigste, jeg bestemte meg 110 %. Hodet, ikke kroppen, skulle få ta styringen. Dette skulle jeg gjennomføre, uansett hvor lang tid jeg kom til å bruke.

Jeg fant også en personlig motivasjon til å gjennomføre. Jeg fikk en ekstra motivasjon ved å støtte stiftelsen Aktiv for kreft. Den traff meg midt i hjertet, etter som min mamma tapte kampen mot kreften i vår.

Jeg skulle gjennomføre!

Sjekk ut min neste bloggpost, for å få vite mer om hvordan det gikk!

Cecilia 🙂

 

Jeg fikk pilen på strupen! Diskriminerer jeg kvinner ubevisst?

Kvinnefall i oljebransjen! Overskriften slår mot meg midt i frokosten. Innimellom matpakker, müsliboller og tranasol (tran+sanasol ;)) leser jeg raskt teksten. Vi har en tendens til å ha høyere tillit til folk som ligner på oss selv. Hmm..en “gender biased” ubevissthet styres oss, mer enn vi aner.

Magefølelsen

Vi sier alle at vi tar avgjørelser på magefølelsen.

Jeg ansatte på magefølelsen. 

Magefølelsen sa at det var det beste for firmaet å gi han oppgaven.

Det er nesten som om å proklamere at magen vår gjør oss til overmennesker. Er vi det? Eller manipulerer vi oss selv?

Hjelp, sier jeg! Lar vi virkelig magen bestemme viktige avgjørelser i forretningslivet? Det vi opplever “i magen” er vel mer enn en kombinasjon av erfaring, hva som skjer i hjernen og forhåpentligvis noen fakta. Vi opplever kanskje at magen gir oss riktig svar, men dessverre er det vår programmerte ubevissthet som snakker og tar avgjørelser for oss.

Det klassiske eksemplet er: Hvit mann, 45 år, siviløkonom fra NHH, ledererfaring, vi har noen felles bekjente. Han har gått Birken på under 4 timer! Bingo! Det kimer i magen til de to karene på 50 som sitter på den andre siden av bordet. Vi har full tillit til at han kommer til å levere. Disse testene fra HR har vi ikke tatt, men pytt, pytt. Vi har jo den riktige magefølelsen.

Jeg gikk i baret!

I min lille research rundt temaet ubevisst kjønnsbias (kjønnsmessig forutinntatthet/favorisering (gender bias)), måtte jeg tenke gjennom mine egne valg. Er jeg forutinntatt i mine avgjørelser? Jeg sjekket ut Project Implicit, et ikke kommersielt samarbeid mellom forskere som forsker på temaet. Prosjektet har utviklet en test for å avdekke om du selv har en ubevisst favorisering når du svarer på spørsmål om kvinner vs menn.

Svaret var klokkeklart. Jeg, frk Kvinner opp og frem, har en sterk tendens til å ta valg basert på kjønn. Ouch…

Vi har lignende resultater fra andre forskere. Den mest kjent er Heidi vs. Howard. En forsker fra Columbia Business School testet studentenes oppfatning av to ledere. Historiene var helt like, bortsett fra at i den ene het lederen Heidi, og i den andre Howard. Heidi ble vurdert som en selvopptatt leder, som studentene ikke ønsket å jobbe for. Howard, derimot, var fremstod som en attraktiv kollega.

En forutinntatthet basert på kjønn gir negative konsekvenser

Vi kan bare slå det fast. Vi har alle, kvinner som menn, en ubevisst forutinntatthet basert på kjønn i samfunnet. Konsekvensene av disse er mange:

  • Ved lederansettelser vil vi favorisere de som ligner på oss selv. Og med en høyere andel mannlige styreledere og toppledere favoriseres menn
  • En studie har vist at kvinner innen biomedisinsk forskning måtte være 2,5 ganger mer produktiv for å få samme anerkjennelse som sine mannlige kollegaer
  • Det har vært flere nyhetssaker siste året, som har dokumentert utfordringene til kvinnelige gründere. Mannlige investorer setter pengene på mennene. Og vi kvinner vegrer oss for å kaste oss på investorkarusellen. (Jeg elsker å høre på Anniken Fjeldberg! Hun inspirerer og utfordrer kvinner til å ta investorsteget!)

Spørsmålet er hvordan vi kan være den bevisst og ta bedre valg.

Fra magefølelse til bevisste valg!

Jeg skal prøve å gjøre dette blogginnlegget enkelt. Dette er tre ting som du, kvinne som mann, kan gjøre for å forhindre denne ubevisste diskrimineringen.

1) Bevisstgjør din egen “gender bias”

Gjør deg selv bevisst på utfordringen med ubevisst kjønnsmessig forutinntatthet/ favorisering (gender bias). Enten vi liker det eller ikke, så er vi styrt av stereotyper.

Jeg hører ofte at “gender bias” blir løftet som et problem, men like ofte feid av banen. Det er for lite konkret og det skjer ubevisst. Det er ikke bevisst diskriminering Det er det som gjør det så farlig. Jeg som, mange andre kvinner, kan med hånden på hjertet si at vi har aldri opplevd bevisst diskriminering.

Men etter at jeg har lest mer om temaet, så ser jeg at det skjer rundt oss – hver dag! Et konkret eksempel!

Etter min tvillingmammapermisjon opplevde jeg å ikke bli invitert inn i særskilte prosesser. Jeg tok opp problemstillingen og forstod etterhvert at jeg ble forsøkt skånet. Flere trodde at de gjorde meg en positiv tjeneste ved å skjerme meg. Jeg var jo tross alt en småbarnsmor… Det var en befrielse å bli gjort oppmerksom på dette. Og jeg har tatt det opp på en konstruktiv måte.

2) Sørg for å ha kvinner og menn i ansettelsesprosesser!

Mangfold i ansettelser og valgkomitéer er viktigere enn vi forstår. Det blir en annen dialog, andre spørsmål og en annen evaluering. Om du er søkeren, så må du aktivt oppsøke og bygge tillit til de som kan påvirke avgjørelsen! Det er sagt at menn ansettes for sitt potensial og kvinner for sine historiske resultater. Dette må både de som ansetter og de som søker være bevisst.

Jeg er spesielt tilhenger at et initiativ som jeg lærte fra idretten. Ved lederansettelser krevde noen forbund at de skulle anbefales en kvinne og mann inn i siste runde.

3) Du er ikke alene og spør PowerFriends eller en coach om råd!

Begrepet PowerFriends har jeg lært fra Gry Sinding. Verdien av PowerFriends og formell/uformell coaching er viktigere enn vi tror. Og jeg har bygget meg et nettverk av PowerFriends internt og eksternt, og jeg har en tung coach.

Jeg pleier ofte å si at 80 % av virkeligheten er innen eget hode. Da er det godt å ha noen eksperter som jeg har tillit til som jeg kan spørre om råd. Gjennom disse samtalene er målet å komme opp med løsninger på hvordan håndtere situasjoner og hvordan støtte hverandre.

Dette skjer ubevisst!

Avslutningsvis må jeg fremheve at dette er ikke en bevisst konspirasjon mot kvinner. Det er naturlige slutninger som hjernen tar på begge sider av bordet. Slutningene har lange tradisjoner og det vil ta tid å bryte de. Men jeg har troen på de små stegene i hverdagen og ikke minst være åpen rundt problemet og løsningene.

Så vær bevisst, løft problemstillingen og lytt til både hodet og magen, både din og andre som er forskjellig fra deg selv!

Cecilia :*

PS: Flere kommer til meg og sier at de har fått beskjed om å oppføre seg mer som mann. Det ligger ulike historier bak, men mitt råd er stort sett – Trust yourself = be successful!

 

Mine viktigste prosjekter for 2017!

Om noen spør deg om dine prioriteringer i hverdagen, vil de fleste svare barna først! Og det er jo ikke feil svar, men jeg vil utfordre denne prioriteringen. En høy prioritering av barna vil alltid presse seg frem. Hverdagen i hamsterhjulet løper avgårde. Det er ikke lett å hoppe av, selv om det bare er for en kveld.

Jeg mener derfor er det er viktigere å prioritere oss selv og parforholdet først.

Prosjekt2017 – bare for deg!

For noen uker siden ble jeg bedre kjent med Hilde aka Bedremeg og Janne aka Jannorama. De har tatt initiativ til Prosjekt2017. Dere som kjenner meg, vet at jeg jobber med prosjekter i Deloitte. Men dette er et helt annet prosjekt, nemlig mitt eget prosjekt. Jeg ble litt nysgjerrig på Prosjekt2017 og har fundert en del på hva som skal være mitt prosjekt for 2017.

Men nå må jeg passe på at jeg ikke møter meg selv i døra. Jeg gikk inn i 2017 og slo beina under alle drømmer om nyttårsforsetter. Kanskje jeg hadde rett? Hvor mange av dere lesere etterlever nyttårsforsettene deres? Trene mer, ned i vekt, finne drømmejobben. For mange og for store ønsker på en gang.

Det var akkurat derfor jeg falt for Prosjekt2017. Janne og Hilde oppfordrer til å definere noen mindre mål, bare for deg og meg.

Mine prosjekt2017 – bare for meg!

Her kommer mine mål for de kommende månedene i 2017. De er kanskje ikke så ambisiøse, men de er viktige for meg! Jeg har bestemt meg for å sette meg tre mål.

1. Sove mer!

De siste 2,5 årene kan jeg telle på mindre enn en hånd de nettene som jeg har sovet en hel natt. Vi har ikke satt vekkeklokken siden oktober 2014. Vi har to herlige karer som vekker oss rundt kl 6 hver morgen. Hver natt har det våkenperioder, en halv time, en time, to timer, tre timer…. Jeg kan nesten ikke forstå at jeg har fungert i hverdagen.

Men som tvillingmamma, så har jeg ikke noe valg. Samtidig så merker jeg at energinivået og hukommelsen ikke er som før. Søvn er helt avgjørende for å fungere i hverdagen. Så prosjekt nr 1 er er å sove mer! Vi har innført strengere soverutiner. Etter å ha vært gjennom rullerende soving på tre soverom til dårlig søvn med fire i en seng, så er det slutt! Strengere sove- og nattrutiner fungerer faktisk ;). Og jeg har begynt å legge meg enda tidligere, og det skal jeg fortsette med!

2. Bake!

Gjennom hele barndommen bakte vi mye. Min mor var så flink til å bake og jeg ser at mine søstre har videreført hennes tradisjoner. De siste ukene har jeg også funnet tilbake til gamle takter. Det er jo så hyggelig å bake og egenbakst smaker jo bedre, enn kjøpt.

Nå er vi jo en litt over gjennomsnittet sunn familie, så jeg eksperimenterer med sunn bakst. Kanskje det kommer noen oppskrifter her på bloggen.

Rengakaka, lokal spesialitet fra Rana!

3. Gå på date!

Vi har vært foreldre 24/7! Det er faktisk 1,5 år siden gjorde noe sammen bare vi to. Julen 2015 fikk vi et gavekort på kino. 12 måneder senere utløp gavekortet….ubrukt! Det er ikke bra. Så nå skal vi bli flinkere til å spørre om barnevakt, for å få noen kvelder til å gå på “date” eller kanskje en dag for å windsurfe på Ørekroken.

Det var mine tre prosjekter for 2017! Og så skal jeg fortsette å løpe med mål om å løpe KK-mila sammen med en haug med damer som har dette løpet som mål med Prosjekt2017! Men jeg trenger ikke å ha løping som prosjekt. Jeg har trent siden jeg var åtte år gammel. Treningsmål er ikke nødvendig. Jeg trenger å slappe mer av.

Kanskje det vil gi meg energi til å prioritere et løp med nummer på brystet igjen!

Hva er ditt prosjekt2017 – bare for deg?

Ha en strålende 1.mai helg!

Klem fra Cecilia

 

Hjelp! Jeg har ikke lenger en perfekt alder!

Da var jeg blitt 42 år. Dagen i går var kjempefin, men det var en ting som gnaget meg. I følge VG har jeg ikke lenger en perfekt alder. For en måned siden skrev VG følgende, da de lagde en nettsak over mulige arvtakere etter generalsekretæren i NIF.

Fra saken – Disse kan ta over etter Inge Andersen 28.03.17

Jeg har ingen ønsker om noen ny jobb, men denne beskrivelsen av meg er jo litt morsom. Kunnskapsrik – bra det, men perfekt alder! Den har jeg smilt mye av. Men nå er det slutt. Nå går det nedover. Jeg har blitt 42.

Tid for forfall og dumpen i livet!

Som så mange 40-åringer føler jeg meg yngre. Jeg kjenner ikke min mentale alder, men vil anta at den varierer en hel del. 😉 Men kroppen, derimot, den forfaller. DailyMail presenterte noen “morsomme” fakta om kroppen vår:

  1. Hjernen starter aldringsprosessen i 20-årene. Hver dag mister vi 10.000 hjerneceller.
  2. Så var det huden da! Den startet forfallet for nesten 20 år siden. Rynkene er der og smiler tilbake til meg, enten jeg smiler eller ei.
  3. Musklenes forfall slår inn i 30-årene. Så husk å løfte vekter, kvinner!
  4. Hjertene vår starter aldringsprosessen i 40-årene.
  5. Øynene mine krevde briller for et par år siden! Ja ja, lesebriller er ikke det verste.
  6. Heldigvis er jeg tvillingmor for til to fine gutter, for fertiliteten stuper etter 35 år. Og det blir nok ingen lillesøster her i familien.

En annen stor studie viser at lykkefølelsen er på bånn, når du er 40-42. Disse årene betegnes som dumpen i livet!

Dette var da ikke lystig lesning. Selv om jeg, i følge VG, har en passende alder for en lederstilling, så er jeg i livets dump!

Når er den perfekte alder?

Teksten i VG fikk meg til å tenke på hva som er den perfekte alder. I barndommen er livet, stort sett, en lek. Tenårene er litt mer utfordrende. Studietiden er krevende, men fantastisk morsom. Så blir det litt mer alvor med arbeidsliv og samboerliv. Og med flere jobb- og samboerskifter, så går livet opp og ned.

Mange får en trøkk i 40-årene med tøffe samlivsbrudd eller desperate midtlivskriser. Er en Porsche oppskriften på lykke? Heldigvis kan vi glede oss til å bli pensjonist. Lykkestudien viste faktisk at pensjonstilværelsen = “all-time-lykke-high”.

Ikke 42, feit og ferdig!

Tilbake til bursdagen min og livet som 42-åring! I mitt tilfelle, så er livet i en god flytsonen, selv om jeg ikke kan huske sist jeg sov en hel natt. En god porsjon livserfaring og selvsikkerhet, min kjære familie, gode venner, en utviklende jobb, god helse og økonomisk frihet til å leve slik jeg vil.

Kanskje den perfekte alder ikke kan defineres. Kanskje det handler innstilling. I dag oppdaterte jeg min Instagram med sitatet – Choose happy! Og det er min oppskrift på å oppleve at jeg har den perfekte alder, i fjor, i år og til neste år! Jeg kan jo ikke sture over kroppen som forfaller eller la meg deprimere av statistikken. Jeg kan trene, spise sunt, stresse ned, le og være glad og fornøyd! Og sistnevnte er kanskje en av mine styrker. Jeg er, stort sett, alltid positiv! Her skal det eldes med stil og mye moro!

Den største gaven denne 42-årsdagen var en topptur til Heidalsmuen, sammen med Alexander. Heldigvis visste jeg ikke hvor langt og bratt det var. Vi labbet gjennom skogen, klatret opp og jeg turte ikke å se ned. Vi nådde toppen og suste ned renna. Og staket oss kilometer på kilometer tilbake til bilen. Syv timer tok turen. Sjelden har sjokolade smakt så godt! Det var min perfekte dag!

Gjør det beste ut av hver dag, uansett alder!

Ha en fortsatt strålende påske!

Klem fra Cecilia – som er helt sikker på at i natt får vi sove natten gjennom! 😉 

PS – følg meg gjerne på SnapChat og Instagram – ceciliaflatum

 

4 tips – slik takler du hersketeknikker!

Jeg postet nylig et innlegg – Slik avdekker du hersketeknikker! Etter mitt innlegg, fikk jeg flere spørsmål og historier fra lesere som opplever dette.

Så her kommer del 2 – Slik håndterer du situasjoner hvor hersketeknikker benyttes mot DEG!

Jeg håper dette innlegget kan hjelpe deg til å håndtere situasjoner hvor hersketeknikkene hagler og følelsene bobler! Det handler om forberedelser, talekunst og en tegnestift.

Men aller først en liten oppfrisking. Dette er de fem ulike hersketeknikkene.

Fem ulike hersketeknikker som du bør kjenne til!

  1. Usynliggjøring 
  2. Latterliggjøring
  3. Holde tilbake informasjon
  4. Fordømmelse
  5. Påføring av skyld og skam!

Om du vil se hersketeknikker i praksis er det bare å se på noen klipp av president Trump. Han turnerer alle fem på løpende bånd!

Fire tips for å håndtere hersketeknikker!

1) Øk bevisstheten

Det første du kan gjøre er å være bevisst i forhold til hvilke hersketeknikker som finnes. Da vil du lese situasjoner og være i bedre stand til å håndtere de. Det samme gjelder kunnskap om personer som bruker hersketeknikker ofte. Det som ofte skjer er at du blir tatt skikkelig på sengen og klarer ikke holde hodet kaldt.

Personer som benytter hersketeknikker bruker ofte de samme gang på gang. Jeg må nok en gang komme tilbake til tidenes reality show POTUS aka Donald Trump! Når den kanadiske statsministeren ankom Washington DC var han forberedt på Trumps håndhilsing. Han lente seg frem og lot ikke Trump rive og slite i armen hans.

Justin Trudeau var forberedt og lot seg ikke vippe av pinnen av Trumps grabbende og nedlatende håndhilsing!

Men samtidig, det er ikke lett å forutse alle situasjoner. Jeg vil anta at Angela Merkel hadde forberedt sin håndhilsing, da hun besøkte det hvite hus for en uke siden. Og så nektet Trump å ta “the handshake” under pressekonferansen! Han benyttet hersketeknikk 1 – Usynliggjøring.

2) De første fem sekundene

Om du ikke har gjort hjemmeleksen din, så er det vanskelig å lykkes. Da er du allerede på defensiven. Så du må sikre det faste håndtrykket, den trygge blikkontakten, tenke på hvordan du sitter og står og beholde roen.

Jeg leste en gang en bok som heter Blink. Den lærte meg at underbevisstheten vår tar beslutninger på våre vegne, basert på observasjoner de første sekundene. Så ikke gjør deg liten og usikker, men tenk at du spiller en rolle, om du finner det vanskelig å fremstå trygg og sterk.

3) Aktiv handling i kampens hete!

Aktiv handling i kampens hete, krever en hel del mot og tørre å gå utenfor komfortsonen. Du har tre alternativer:

  1. Bli satt ut, emosjonell og usikker
  2. Svare med samme mynt!
  3. Heve deg over og være konstruktiv

Det første alternativet velger vi ikke. Det siste er nok det mest politisk korrekte og det vi bør strebe etter. Men jeg mener at av og til er det på sin plass å slå tilbake med samme mynt!

Tørre å ta ordet, tørre å ta plass!

Om du blir usynliggjort eller latterliggjort, må du tørre å ta ordet eller ta plass. Et eksempel er at du sitter med hånden, høflig oppe, mens alle andre bare tar ordet og debatten går uten involvering. Da kan du enten strekke hele hånden i været, kanskje begge to, slik at det blir umulig å overse at du vil ha ordet. Eller du må faktisk bare ta det og bryte inn.

Uansett, må du ha tenkt gjennom hva du skal si og tørre å komme med et tydelig budskap. Når du først har fått ordet, ikke gi det fra deg før du har fått lagt frem ditt synspunkt.

Et annet triks, er å reise seg for å forsterke budskapet med kroppsspråk eller benytte en flipchart. Da vil din tilstedeværelse styrkes. Det er faktisk en “mild” form for hersketeknikk.

Tegning av Vidar Eriksen, fra hk-nytt.no

Bli en bedre retoriker!

Retorikk er talens kunst, og det er mye makt i kunsten å overbevise. Jeg har gått på kurs i retorikk ($$$), lest litt i bøker ($) om retorikk og sett på YouTube (gratis:)). Det er virkelig å anbefale. Jeg pleier også observere og suge til meg lærdom fra andre som har ordets makt.

Noen eksempler på hva jeg har benyttet aktivt er hvordan argumentere og bygge opp innlegg. Når du skal argumentere bør du vektlegge å bygge opp din troverdighet, eksempelvis ved å fortelle om en lignende situasjon du har vært gjennom og som gir respekt. De legger frem saken på en slik måte at de vekker de rette følelsene hos tilhørerne. Og ikke minst bruke fakta, noe som betyr at du må gjøre hjemmeleksen din (fake news blir vanligvis avslørt ;)).

I tillegg bør du tenke gjennom de sterkeste motargumentene og svare de ut i ditt innlegg. Og ikke minst oppsummere enkelt hovedmomentene tilslutt. Gjentakelser er bra!

En av de største utfordringene jeg har når det gjelder retorikk, er at jeg ikke alltid er komfortabel med å holde på ordet. Jeg bare går rett på mitt forslag uten å ta meg tid til å bygge opp budskapet på en god måte. Så her må jeg bruke mer tid på forberedelser, trene og presse meg ut av komfortsonen.

Ta det på to-mannshånd!

Når det gjelder påføring av skyld og skam har jeg konkret historie. For en del år tilbake ble teamet mitt og jeg skjelt ut i et møte foran en rekke tilhørere. Jeg opplevde det som en svært urettmessig utskjelling. I møtet gav jeg raskt signal til mine team-medlemmer om at de ikke skulle svare ut. Jeg svarte heller ikke ut i møtet. Det boblet inni meg, men jeg ville ikke fremstå som uproff og svare med samme mynt i en slik setting. Jeg takket ydmykt for tilbakemeldingen, og vi forlot møtet.

Vel hjemme, tenkte jeg godt gjennom hvordan jeg skulle håndtere vedkommende som hadde skjelt oss ut.  Argumentasjonspunkter ble skrevet ned, redigert og diskutert. Nå var jeg klar om den rette muligheten bød seg. Jeg måtte også være i stand til å overbringe budskapet uten at følelsene tok overhånd.

Og muligheten kom. 😉  Noen uker senere var jeg på tomannshånd med vedkommende som hadde ledet utskjellingen. Jeg var veldig tydelig i mitt budskap. Jeg hadde kontroll på følelser og blikkontakt. Situasjonen endte godt! Vi fikk faktisk en bedre gjensidig respekt for hverandre, og jobbet godt videre sammen.

4) Tegnestift i skoen!

Uansett situasjon og hersketeknikk, så vil du komme i en situasjon hvor følelsene tar overhånd! Mitt tips her kommer fra selveste landsmoderen vår, Gro Harlem Brundtland. Hun hadde ofte en tegnestift i skoen når hun var i heftige debatter med erkerivalen Kåre Willoch! Om hun kjente at hun ble rasende trykket hun foten tegnestiften. Dette trikset har jeg ikke testet, men jeg skal legge en tegnestift i vesken, slik at jeg er forberedt for enhver debatt!

Har du noen skjulte triks i ermet? Dette er et tema som engasjerer! Del gjerne ditt beste tips nedenfor.

Ha en strålende helg!

Klem fra Cecilia – som sliter sofaen på hytta, men nå! venter langrennskiene!

 

92,5 % av administrerende direktører er menn! Det er dårlig butikk det!

Gratulerer med dagen, medsøstre! I over hundre år har dagen i dag satt fokus på kvinners økonomiske, politiske og sosiale stilling. Men trenger vi 8.mars eller nå må det bli slutt på dette, som noen vil kalle kvinnemaset? Jeg mener at kvinnedagen er viktigere enn noen gang!

En av verdens mest likestilte land?

Mange ser til Norge som en av verdens mest likestilte land. Mange av oss tar rettigheter som foreldrepermisjon, abortloven og likestilling i styrerommet for gitt. Men jeg må helle litt kaldt vann i blodet. På noen områder har vi langt igjen, også i vårt lille, langstrakte og likestilte land.

Jeg støtter mange av parolene som fremmes i dag fra 8. marskomiteen i Oslo. Og dette er en viktig dag for å vise solidaritet med alle kvinner i hele verden! Men jeg har en egen parole som jeg ikke opplever kommer tilstrekkelig frem! Flere kvinner i topplederposisjoner!

Mannsdominerte ledergrupper er dårlig butikk

For en måned siden ble Topplederbarometeret 2016 presentert. Det dannet et bakteppe for konferansen Framtidens arbeidsliv – nordisk konferanse om likestilling i arbeidslivet. Resultatene fra CORE (Centre for Research on Gender Equality) er nedslående. I Norges 200 største selskaper utgjør kvinner kun:

  • 7,5 % av administrerende direktører
  • 20 % av topplederne
  • 11,5 % av styrelederne
  • 0 % i 17,5 % av selskapene

(Kilde: CORE, Norwegian Gender Balance Scorecard 200)

Annen forskning, eksempelvis fra Institutt for samfunnsforskning viser at mange kvinner går fra privat til offentlig sektor, etter endt fødselspermisjon.

Men er dette så farlig da, tenker du kanskje? Gjør det noe at topplederne, stort sett er menn? Er de dårlige ledere? Selvfølgelig er det svært mange dyktige menn. Men manglende mangfold i toppledelsen er faktisk dårlig butikk. En studie presentert på forskning.no har sett på 22.000 bedrifter i 91 land. Resultatene viser at firmaer hvor en tredjedel av ledelsen består av kvinner er 15 % mer lønnsomme enn de helt uten kvinnelige sjefer. En annen studie fra MSCI World Index  viser det samme. Flere kvinner i toppledelsen gav en 36 % høyere avkastning sammenlignet med mannsdominerte selskaper.

I tillegg er det negative effekter på kvinners karriereutvikling og selvtillit i selskaper med mannsdominerte ledergrupper. Kvinner på vei opp karrierestigen har få eller ingen reelle rollemodeller som gir dem troen på at det er mulig å nå toppen. Samfunnet stiller seg ofte kritiske til at kvinner, gjerne med småbarn, velger karriere. Det stilles spørsmål til om hun kan være en god mor og ha en topplederjobb. Da velger kvinner fort alternative karriereveier. Daglig leder Aase Aa. Lundgaard i Deloitte sa det så riktig på 8.mars i fjor: – Offentlig sektor har nok kvinner. Privat sektor går glipp av viktig kompetanse and halvparten av talentene.

Tre * tre konkrete tiltak

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om dette tema. I dag vil fremme tre konkrete tiltak som bedriftene, kvinnene og myndighetene kan ta tak i med det samme!

Bedriften

  1. Toppledelsen må forstå og ta et eierskap til utfordringen. Toppledelsen må ta ansvar for å følge opp. De må sikre et kvinnefokus gjennomgående i sitt strategiske arbeid og innen de områder som det er naturlig. Ansvaret kan ikke outsources til HR eller ildsjeler ute i virksomheten.
  2. Holdningsskapende arbeid starter på toppen. Det må være en oppmerksomhet rundt kjønnsbalansen på ulike arenaer, seminarer, presentasjoner, utvalg etc. som nedsettes av ledergruppen. Dette gjelder også viktigheten av at menn i topplederposisjoner tar pappapermisjon.
  3. Toppledelsen har et ansvar for å ikke miste talentene. De må sikre en rekruttering av begge kjønn til de høyere nivåene. Tidlig identifisering og oppfølging av kvinnelige talenter har vist seg å være viktig. Det er dessverre slik at menn ofte tar og ser det som en selvfølge at de skal tilbys lederposisjoner. Kvinner venter ofte på å bli spurt. Ved interne opprykk og nyansettelser er det viktig at det også er et mangfold blant de som beslutter.

Kvinnene

  1. Tør å stikke hodet fram! Jeg pleier å si til mine kvinnelige kollegaer og venner at de må riste av seg “lillesøster-komplekset”
    Frem dine styrker og tilgjengeliggjør deg selv. Ta utfordringen når du får den. Ikke vær redd for å tre inn i store sko. Etabler et nettverk av mentorer og Power friends som du kan spørre om hjelp når du trenger det
  2. Skap din egen lederstil. Det er ikke slik at kvinner skal kopiere menns atferd for å være aktuelle for topplederposisjoner. Norsk næringsliv trenger et mangfold, også på toppledersiden.
  3. Ta diskusjonen på hjemmebane. I hjem med to karrierer kan kvinner fort bøye av, enten på grunn av forventninger i familien og i samfunnet eller at mannen, akkurat på et gitt tidspunkt, tjener mest. Hvordan kan dere rigge dere med hjelp hjemme slik at begge kan forfølge en karriere?

Myndighetene

  1. Fortsatt sikre velferdsordninger, eks relatert til foreldrepermisjoner, som sikrer at fedre tar permisjon
  2. Fjerne kontantstøtten og etablere en mer fleksibel opptaksordning i barnehagene. Disse forholdene skaper et hinder for kvinner som vil tilbake i arbeid.
  3. Etablere en “verktøyskasse» som inneholder beste praksis. Et eksempel på dette er tiltak i Siemens som er fremhevet i Likestillingsmeldingen.
Skjermbilde 2016-03-07 kl. 23.20.33

Jeg vil bruke ettermiddagen og kvelden på SheConference! En konferanse som samler 1500 kvinnelige ledere, gründere og investorene! Gleder meg skikkelig til å knytte nye kontakter og bli bedre kjent med mange flotte kvinner!

Gratulerer med kvinnedagen!

Cecilia

PS1 – Del gjerne mitt innlegg i dine sosiale medier, om du kjenner noen som trenger litt inspirasjon!

PS2 – Følg med gjerne på SnapChat – ceciliaflatum

Bilde: Stian Schioldborg, Magenta studios

 

Slik avdekker du hersketeknikker!

Er du en av de som er hektet på årets hotteste realityshowet, POTUS eller Donald Trump som det egentlig heter? Har du sett hvordan han håndhilser på folk? Han håndhilser ikke, han grabber. Statsledere dras frem og tilbake og klappes på av mr Prezz. Så dere ansiktsuttrykket til den japanske statsministeren? Men det er ikke bare ikke innen stormaktspolitikk at hersketeknikker er vanlig. Vi møtes av hersketeknikker rett som det er, kvinner som menn.

Jeg lå våken natt etter natt!

For en tid tilbake kontaktet en venninne meg. Hun hadde blitt invitert til et møte, hvor han som inviterte “kjørte over henne” og fikk henne til å føle seg usynlig og tåpelig. Hun visste at de var uenig, men ble tatt litt på sengen når han ankom sent, kjørte på med sin monolog og så bare forlot møtet!

En av mine verste opplevelser, i forhold til hersketeknikker, er noen år gammel. Det var i forbindelse med en krevende forhandling fra idrettens verden. Toppledelsen møtte ikke opp i møter og ignorerte våre oppringninger. Vi ble behandlet som usynlige. Vanligvis er jeg en “kald fisk”, men denne responsen var krevende. Jeg lå våken natt etter natt og grublet! Men det var livets skole. Jeg brukte erfaringen til å bli flinkere til å avdekke og håndtere hersketeknikker! 😉

Slik avdekker du hersketeknikker!

Selve uttrykket, hersketeknikker, er faktisk norsk. Det kommer fra den norske psykologen og filosofen Ingjald Nissen. Han analyserte hersketeknikker i 1945 i boken Psykopatenes diktatur (kilde Wikipedia). Uttrykket er senere popularisert av politker og feminist Berit Ås.

Slik kan du avdekke om noen herser med deg! Vær obs på disse fem signalene!

  1. Usynliggjøring – du uteglemmes, overkjøres eller forbigås. Et eksempel er min erfaring med forhandling.
  2. Latterliggjøring – når noen ler av eller kødder med deg. Kanskje noen sammenligner deg med et dyr.
  3. Holde tilbake informasjon – når du ikke får tilgang på den informasjonen som du normalt sett burde motta i din posisjon eller rolle.
  4. Fordømmelse – uansett hva du sier eller gjør er det ikke godt nok! Mitt beste eksempel er Sheryl Sandberg’s uttalelse om at kvinner fordømmes som bossy uansett væremåte eller kommentar. Jeg må også trekke frem saken: Gi nå faen i kvinnemaset!
  5. Påføring av skyld og skam! Mer latterliggjøring, ydmykelser or æreskrenkelser. Jeg vil jo si at Trumps -“Grab them by the pussy…” ticker av på dette boksen!

(Kilde: Wikipedia)

Sheryl-Sandberg-with-quote

Lad ditt “hersketeknikk-våpen”?

Har du blitt utsatt for hersketeknikker? Jeg har blitt utsatt for de, men har også tatt de i bruk! Jeg har holdt tilbake informasjon. Jeg har gjort folk usynlig, men jeg har ikke latterliggjort folk. Min strategi har vært de små grep. Som mange kvinner, så bruker jeg hersketeknikker i kulissene!

Sjekk ut mitt neste blogginnlegg i forhold til hvordan du skal håndtere hersketeknikker! 😉

Stay tuned!

Ha en strålende helg,

Cecilia :*

ps – husk å følge meg på Snap ceciliaflatum

Foto: Ingar Næss / Deloitte

 

Dette ville reddet Farmen-Tore som storbonde!

Ser du på Kjendisfarmen? Det gjør jeg! Er helt hektet. Men denne uken har Kjendis-Farmen vært pute-TV! Jeg klarer nesten ikke se på. Er det mulig å stryke på de fleste punktene som kjennertegner en god prosjektleder aka Storbonde?

Farmen-Tore har i en årrekke kommentert TV-programmer fra sofaen. Når er det hans tur å bli vurdert ufiltrert!

Prosjekt Ukesoppdrag

Du lurer kanskje på hva Kjendis-Farmen har med en lederblogg å gjøre. I over ti år har jeg jobbet som prosjektleder. Jeg kjenner at det klør i fingrene etter å være storbonde. Ukesoppdragene tikker av på de fleste punktene som kjennetegner et prosjekt.

  • En midlertidig oppgave
  • Klare rammer i forhold til omfang, tid og ressursbehov
  • Definerte mål og skal lede frem til et resultat med en gitt kvalitet
Foto: www.tv2.no, Alex Iversen
Farmen-Tore sliter som storbonde og jeg sitter med puten i fanget! Foto: www.tv2.no, Alex Iversen

Farmen-Tores pute-TV

Stakkars Tore som ble kastet inn som storbonde. Han misliker rollen sterkt og det bryter med hans strategi om å gå under radaren. Det er ikke moro å bli leder mot sin vilje, og jeg lurer jo litt på om han gjør sitt beste. 

Men Farmen-Tore skal ha at han er ærlig og åpen om sine begrensninger. (Det er verre med de som mener de verdensmester i ledelse, men er håpløse ledere.) Men jeg må løfte puten når han setter gang og deler sine “ledertanker”.

Det rette lederteamet! Jeg skjønner at Farmen handler om vennskap og koalisjoner. Linni ble valgt fordi storbonden liker å le. Ingeborg har nok vært en god kosesamtalepartner ut i de sene nattetimer, men jeg må jo le litt av denne pusete støtten.

I den virkelige verden ville jeg vært litt mer bevisst på rollen til de gode hjelperne aka prosjektlederne. De har et ansvar for å få oppdraget i havn. (Selv om det er drittkjedelig å flette kurver, Ingeborg).

Teammotivasjon!Jeg kan ikke pushe folk til å bli engasjert. Jeg må vente til engasjementet kommer! Har du is i magen og slapper av litt, får du det som du vil

Hjelpe, meg! Stort rødt kort. Selvfølgelig skal en prosjektleder motivere til å innsats og skape engasjement. Å bidra til å skape en felles indre motivasjon er kanskje av de viktigste oppgavene du har som leder.

Røykhus, teater eller kurver Vi bare jobber på og ser hvor langt vi kommer, så forhandler jeg på resten.”

Au, au! Et nytt rødt kort. Bevissthet i forhold til omfang, tid og kvalitet! Oppdraget er unektelig stort, og derfor er det ekstra viktig å være bevisst i forhold til hvordan omfang og kvalitet balanserer i forhold til tiden. 

Suksess sover ikke om morgenen! Soving, bading, klaging og syting. Når storbonden ligger og drar seg hele formiddagen eller tar et lite bade, mens resten av gjengen jobber, så er hele puten mellom TVen og meg.

Det går jo bare ikke an. Jeg mener ikke at sjefen må komme på jobb først og gå sist hjem. Men suksess sover ikke om morgenen!

Skjermbilde 2017-01-29 kl. 13.09.49

Uansett, selv om jeg ler litt av Farmen-Tore som storbonde, så har han veldig mange andre gode kvaliteter. Morsom og fin fyr som står på under ledelse av andre ;). Syoppdraget i forrige uke var jo helt rått.

Og jeg synes det stod skikkelig respekt av førstekjempevalget! Her kunne han spilt guttene på gården mot hverandre, men det går mot en god jentekamp. Forhåpentligvis ryker en av de som bidrar mindre ut!

Digger Farmen og gleder meg allerede til å se kveldens episode! Usikker på om de drar ukesoppdraget i havn. Det kan jo hende! Uansett er det ikke på grunn av ledelsen, men alle de selvgående teammedlemmene.

Hvem tror du vinner? Jeg synes det er flere verdige vinnere. Men viktigst av alt, dette er god og underholdende TV.

Fortsatt god søndag! Her blir det kanskje en tur i Tryvann!

Klem fra prosjektleder Cecilia 🙂

PS – Om du ikke visste det, så vokste jeg opp på gård! Sjekk blogginnlegg –  Tilbake til røttene!

 

Leserrekord!

Lørdag skulle jeg egentlig vært i bryllup, men måtte være hjemme pga sykdom. Ah…kjipt, men jeg tok meg tid til å skrive et lite blogginnlegg. Vanligvis leses mine innlegg av inntil 1000 lesere, med en peak i ny og ne.

500, 1000, 2000, noen høyere

Tilbake til lørdagen på sofaen.  Få timer etter publisering passerte innlegget 500 lesere, så 1000, så 2000 og da det passerte 5000 var jeg målløs.

Mandag dabbet det litt, men da min favoritt treningsblogger Treningsfrue delte til sitt store nettverk var det i gang igjen. De siste dagene har jeg hatt over 10.000 sidevisninger.

Så for en hobby-nisjeblogger var dette veldig hyggelig.

Tusen takk

Med dette innlegget vil jeg bare si TUSEN TAKK alle som leste, spesielt alle som delte, kommenterte og Liked innlegget.

Min motivasjon med bloggen er å inspirere andre i en travel arbeidshverdag. Derfor er det ekstra hyggelig med blogginnlegg som når ut til så mange.

Om du ikke har lest det så følger det en link her! -> 5 ting som avslører en arbeidende mamma

Jeg skriver ca et innlegg pr uke, og om du vil motta innlegg rett i e-postkassen, så kan du registrere deg nedenfor.

Ha en strålende onsdag!

Klem fra Cecilia

PS: Jeg hadde egentlig en topp 10-liste, så jeg får vurdere en del 2 om en stund 😉

Thank you
Foto: www.planwallpaper.com